halleluja, og alt det der

Jeg har noen i vennelista mi på facebook, (føl dere gjerne truffet) som er VELDIG kristne. Å da mener jeg ikke sånn "jeg liker jesus, litt"-kristen. Men sånn kristen som i spare-jomfrudommen-min-til-jeg-er-gift-og-har-fem-barn-kristen, og "JEG FÅR MASSE STYRKE I JESUS OG GUD" og "AMEN" - statuser. Blir litt smågæren.

Halla, liksom

Jeg FINNES ikke kristen. Jeg er liksom drittungen som sang "GUD ER PEEEEN" etter O-du-som-metter-liten-fugl-velsign-vår-mat-o-guuuud-aaaaaamen (GUD ER PEEEN). Og det er ikke noe mer irriterende enn når Jehovas vitne (god bless them, LOL) kommer på døra å skal gi meg invitasjoner til rikets sal. Når jeg bodde på hybel i 2006 var jeg så frekk at jeg ga den tilbake, den lappen og sa "jeg bruker den uansett ikke til noe fornuftig. Enten tørker jeg rumpa med den. eller så brenner jeg den. Your call". De tok den. Og gikk. Og siden det har jeg ikke sett dem (HAHA JEG BOR JO IKKE DER LENGER).

POENGET mitt er. Ingenting egentlig. Måtte bare dele det litt.